Rundt 70 000 containere sendes hver måned gjennom Nordens største containerhavn i Gøteborg. Ifølge Kenneth Stålsett er det et moderat anslag for hvilket volum som er ventet å bli skipet over en fremtidig containerhavn i Kirkenes, dersom jernbanen fra Finland blir bygd.

Dersom planene om å bygge en jernbane til Kirkenes bli realisert, er Gøteborg Havn per i dag et godt mål på hvordan Kirkenes havn kan bli seende ut om 20-30 år. Kenneth Stålsett i Sør-Varanger Utvikling tror vi da ser en grenseby som har utviklet seg til et strategisk knutepunkt i nord for linjefart med container til og fra Asia.

I en studie som SVU nylig presenterte om potensialet for en fremtidig jernbane mellom Rovaniemi og Kirkenes, viser at sammenligningen med Gøteborg havn er høyst realistisk. Studien vil bli presentert på onsdag under Kirkeneskonferansen, hvor infrastruktur-løsninger i Barentsregionen og Kirkenes sin rolle som knutepunkt i nord vil bli et sentralt tema for flere av debattene.

Kenneth Stålsett er daglig leder for Sør-Varanger Utvikling.

Doblet volum
Tallene baserer seg på at dagens aktivitet er konstant, noe den neppe blir. Hvor stor trafikken faktisk blir i år 2040 er vanskelig å si, men prognosene til Kina viser tredobling av dagens eksportvolum.

– Beregningene forutsetter at 10 prosent av det fremtidige transportvolumet mellom Kina og Europa sendes gjennom den nordlige sjørute. Men i Kinas nylige arktiske strategi for det de kaller den «Polare silkeruten» anslår de at hele 20 prosent av godsmengdene til Europa vil gå over den nordlige sjørute allerede i 2030. Da snakker vi om et formidabelt volum, sier Kenneth Stålsett.

600 arbeidsplasser
I dag jobber det 600 personer ved havna i Gøteborg. I en tilsvarende havneutvikling utenfor Kirkenes forventer han det samme antallet arbeidere.

– Og så kan vi bare begynne å plusse på for alle tjenestetilbyderne utenfra som kommer til å kunne levere tjenester til et slikt havneanlegg. Da kan du gange antallet med tre, forklarer Stålsett.

Ketil Solvik- Olsen og Anne Berner skal diskutere transportløsninger i nord på Kirkeneskonferansen.

Under Kirkeneskonferansen skal Finlands Transportminister Anne Berner  og Norges Samferdsels- og kommunikasjonsminister Ketil Solvik-Olsen møtes til dialog om hvilke muligheter de se i nord for et samarbeid om en jernbane. Stålsett håper på en konstruktiv dialog mellom de to ministerne fra scenen i Kirkenes og der de ser hvilke muligheter som åpner seg for hele regionene med denne jernbanen.

– For Norges del mener jeg noe av det viktigste er at vi kan utnytte det fulle potensialet for i hele regionen. Nordområdene har enorme ressurser i dag, og med en jernbane som knytter Barentsregionen sammen med Europa vil vi kunne utnytte arealet på en helt annen måte, sier Stålsett.

Hamburg – Kirkenes
I det legger han at ett tog kan laste samme mengde som 65 semitrailere. Det vil gjøre det både mer miljøvennlig å frakte ressursene til kontinentet og det vil redusere frakttiden mellom Kirkenes og Hamburg ned til 24 til 48 timer avhengig av banehastighet. For i disse planene ligger ikke bare jernbanen til Kirkenes, men også jernbane fra Sør-Finland, under Finskebukta over Baltikum og videre til Tyskland.

Reisetiden mellom Europa og Kina vil dermed reduseres fra 41 til 26 dager gjennom den nordlige sjørute. Utfordringen i dag er at isdekket gjør at ruten er operativ kun syv av årets 12 måneder, men det kan endre seg.

– Prognosene er at isdekke vil bli mindre og mindre de kommende 10-15 årene, noe som vil utvide sesongen for den nordlige sjørute. Kanskje er det ikke så mange år til vi har trafikk gjennom her hele året, sier Stålsett.

Redningssenter i Sibir
Et annet usikkerhetsmoment ved den nordlige sjørute har vært at skipene skal gjennom noen av de mest øde havområdene på jorda. Skulle det skje en ulykke i dette området i dag kan det ta veldig lang tid før redningsmannskaper når frem.

– Russland gjør nå omfattende tiltak for å utvide søk og redningsberedskapen i disse områdene, der en rekke havner bygges ut som redningssentere, forklarer Stålsett.

Stålsett snakker om det som kalles Kinaeffekten. Det er den milliarden Euro som kinesiske aktører eksportere til Europa hver eneste dag.

– Næringsaktører fra Kina investerer for eksempel de kommende årene opp mot 200 millioner kroner i biomasse i Nord-Finland. Dette vil bare vokse, sier Stålsett.