Oppsummeringen av Kirkeneskonferansen 2010

Kjære konferansedeltaker.

Jeg har fått i oppdrag å oppsummere disse to begivenhetsrike dagene.

 

Kirkeneskonferansen er vel den eneste konferansen i Finnmark med så sterk politisk deltakelse fra Norge og Russland. Og det er en god illustrasjon på den situasjonen vi står oppe i. Dette området har alltid være av stor politiske interesse - på godt og vondt. Og de senere årene har dette på nytt blitt aktualisert gjennom Nordområdepolitikken. Nok en gang vendes blikket nordover, og blir av flere og flere omtalt som en av verdens mest spennende regioner. Dette klinger som musikk - selv i en innflytters ører. På konferansen har vi fått ett innblikk i hvordan man ser på den politiske situasjonen av mange forskjellige politiske beslutningstakere, og regionen ble ikke mindre spennende etter dette. Heller tvert om. Nå er det vår jobb å omsette vårt potensiale til enda flere realiteter.

 

Lokalavisene Finnmarken og Finnmark Dagblad ga i helgen ut sitt første nærinslivsmagasin og der ble vi forepeilet vareeksport på 18 milliarder kroner i 2010 og spådommen om at ”Finnmark kommer til å ta av”. Jeg kan knapt vente. Sydvaranger og Snøhvit står for brorparten av veksten, men dette er nok en illustrasjon på at området vi bor i blir mer og mer interessant utover regionens grenser. Det tradisjonelle synet på Finnmark som fylket med det lengste og tykkeste sugerøret ned i statskassa må nå være i ferd med å snu i takt med økningen av eksportverdien. Men med en slik vekst følger det selvsagt også utfordringer og en av dem er tilgang på kompetanse. (Vi kan ikke lenger produsere det vi trenger av kompetanse lokalt, men må også hente utenfra og det er en utfordring vi må jobbe videre med. )

 

Senest i forrige uka spådde Petro Arctic direktør Arvid Johnsen død over Sjtokman. Spådommen kan selvfølgelig gå i oppfyllelse, men innleggene vi har hørt her angående energiutviklingi nord, viser at dette fremdeles er et høyaktuelt område for petroleumsindustri.

Dette har vært mye diskutert de siste årene , og er et tema vi garanter vil komme tilbake til ved flere anledninger. Uansett hva som måtte skje i fremtiden så forbereder Sør-Varanger- samfunnet seg på å møte en ny hverdag som base...

 

De siste årene har vårt lokalsamfunn vært sterkt preget av gjenoppstarten av Sydvaranger gruver. Etter at det ble klart at det var grunnlag for gruvedrift i minimum 20 år fremover har snøballen rullet fort. Lokalsamfunnet er nærmest støvsugd for boliger og arbeidskraft. De siste statistikkene viser em arbeidsledighet på 1,5 % - en omvendt problemstilling i en verden som ellers er preget av finanskrise. Men det er ikke bare her lokalt vi registrerer interesse for industridrift. Også våre naboland begynner å fatte interesse for de rike naturressursene vi besitter her i nord.

Mye av denne industridriften er veldig energikrevende, og vi må stadig se på nye måter å dekke vårt energibehov på. Nå er kanskje tiden inne for å tenke på mer miljøvennlig energi?

 

På slike konferanser blir det ofte snakk om målbare størrelser som kan utregnes i tonn, penger eller annet tallmateriale. Men en annen viktig dimensjon ved nordområdene er selvfølgelig folkene som bor her – den menneskelige ressursen. Det er ikke så lett å tallfeste livskvalitet, bolyst, blilyst eller noen av de andre moteordene, men årsakene til at folk har meningsfulle liv her i nord er mange – minst like mange som det er innbyggere. Og det gjør det ikke mindre komplisert. Vår oppgave som samfunnsaktører er å legge til rette for at så mange som mulig har lyst til å bosette seg i dette hjørnet av verden, og vi blir nok en gang minnet på at et sammensatt bilde krever en sammensatt innsats fra flere. Her må vi samarbeide!

 

Barents Spektakel / Barentsdagene bidrar til å gjøre denne konferansen ekstra spesiell. I går var vi vitne til en spektakulær åpningssermoni på torget og jeg er sikker på at ingen har sett maken hverken før eller siden. Mange var også tilhørere på en meget spesiell konsert dere kommer til å høre kun en gang i livet. Flesteparten var også tilstede på middagen hvor vi ble traktert med utmerkede lokale råvarer. Jeg håper dette bidro til at dere kommer til å huske Kirkenes og konferansen som en minnerik opplevelse.